Bibelsk Tro i "historisk" perspektiv.

Fra Bibelsk Tro
Nr. 3 - 2002.
Av Guttorm Raen.

I 2001 utkom boka jubileumsboka ”Aks i vind. Misjonssambandet i by og bygd i Rogaland 1900-2000”, skrevet av Lars Gaute Jøssang. Under overskriften ”Rasling med sablane” (s. 359-360) er en del plass viet oppropet ”På Ordets grunn” og stiftelsen ”På Bibelens grunn”.

Vi siterer det som er sagt om dette.
”I 1990 kom På Ordets grunn. Et opprop til kristenfolket i Norge. Bakgrunnen for pamfletten var ikkje berre utviklinga i kyrkja, men like mykje i "de frivillige organisasjonene”. Den tok opp mange tema. I denne ulvetida galdt det fyrst og fremst om å halda fast på den lutherske basisen, vera urikkande i bibelsynet, slå ring om forkynninga og særleg løfta fram dei grunnleggande frelsessanningane. Skriftet tok også sterk avstand frå "Den feministiske likestillingsideologi". Utviklinga på den kristne song- og musikkfronten blei også kommentert. Her var ein altfor slepphendt. Bruk av drama og skodespel blei fordømd på det sterkaste. Det var ei avsporing og teikn på forfall. Faktisk var skodespel "vanlige trekk i hedenske religioner på den tid da de bibelske skrifter ble til".

Kritikken var heller omfattande og hadde klar brodd mot utviklinga i Misjonssambandet. Noko ope og formelt brot, som tilfellet var med Lekmannsmisjonen på 1960-talet, skjedde likevel ikkje. Like fullt kom stiftinga På ordets grunn [sic] til å likna på ein organisasjon. Den profilerte seg for det fyrste med sitt eige åndelege leiarskap. For det andre blei tidsskriftet ‑ Bibelsk Tro ‑ prioritert og køyrt fram. Møteaktiviteten er eit tredje trekk. Den spenner frå små meir og mindre lukka samlingar via "sommarskular" til store vedkjenningskonferansar. Til dette kan ein også føya ein eigen bok- og kassettproduksjon. Det siste er visse framstøytar på skulefronten. Alt dette bind ressursar og føreset styring og koordinering. Dermed liknar det heile mykje på organisasjon.”

Det er jo interessant at stiftelsen og ”Bibelsk Tro” allerede har fått plass i en historisk omtale. Samtidig gir det som er sitert, grunn til en del refleksjoner og spørsmål.

Omtalen referer nokså ensidig ett syn på saken. (Omtalen er heller ikke helt presis. Stiftelsens navn, ”På Bibelens Grunn”, blandes sammen med navnet på oppropet ”På Ordets grunn”. Det siste var det 6 enkeltpersoner som sto bak. Både når det gjelder dette og med hensyn til stiftelsen, er det ikke rett å gi inntrykk av at det så å si bare er en slags protestbevegelse innenfor NLM. Selv om mange av dem som er knyttet til bevegelsen, har bakgrunn i denne organisasjonen, har det hele tiden vært med folk også fra andre organisasjoner.)

Jeg skal samle mine spørsmål i tre punkter:

(1) For det første undres en over tittelen ”Rasling med sablane”. Selv om en er aldri så uenig i det som omtales, skulle en tro at det i en kristen beskrivelse ville ha vært naturlig med en mer respektfull betegnelse. Saklig sett kan en undres på om ordvalget innebærer at ikke har syn for at en åndelig kamp er noe helt annet og skal bruke andre ”våpen” enn verdslig strid (2. Kor. 10,3-5), eller om meningen er at de omtalte framstøt ikke anerkjennes som en åndelig kamp.

(2) Det framgår tydelig av sammenhengen at både oppropet ”På Ordets grunn”, bladet ”Bibelsk Tro” og andre tiltak blir vurdert negativt. Men gjelder det alt det som for eksempel er referert fra oppropet? Skal det underforståes at slike synspunkter ikke lenger bør ha hjemstavnsrett i NLM? Og hva er det som en regner for bedre, og som bør settes i stedet?

(3) Konkret er hovedankepunktet at framstøtet likner på en ”organisasjon”. Til det er det for det første å si at ethvert tiltak må ha en eller annen form for organisering. Og det finnes en rekke organiserte tiltak med spesielle formål som en ikke hører noe om at misjonens ledelse har reservasjoner mot av den grunn. Vi kan tenke på Lærerakademiet, Folkebevegelsen for livsverd og menneskerett, Kristelig kringkastingslag og så videre. Tidsskriftet ”Fast Grunn” ble i sin tid startet av én person. Hva er det som gjør at det ser ut til å være så mye verre at det dannes en bevegelse som ønsker å ta vare på bibeltroskap og ”de gamle linjer”?

I bunn og grunn er nok den nevnte kritikken et uttrykk for at selve organisasjonen i NLM har fått en mer framtredende plass enn tidligere. Tidligere var det det åndelige syn som ble understreket mest, mens det i seinere år har begynt å sprike nokså mye på dette området, samtidig som lojalitet mot organisasjonen understrekes kraftig. Det er nokså utopisk å antyde at det skulle frigjøre ressurser å la være å støtte et slikt tiltak, når realiteten er at mange har mistet frimodigheten i det arbeidet de har stått i, nettopp fordi de opplever at deres overbevisning settes til side.

Selv om det er tale om et jubileumsskrift, vil nok ikke det si at NLM’s ledere går god for alle uttrykksmåter i boka. Men i det store og hele synes framstillingen å bekrefte det faktum at det i seinere år dessverre har foregått en utvikling som en ikke kan være rolig med om en har den overbevisning at det er om å gjøre å holde fast ved ”de gamle stier”.