Leder fra Bibelsk-Tro
Nr. 5 - 2011.
Av Eivind Gjerde.
22. juli 2011 vil stå som en merkedato i nyere norsk historie. Den dagen rammet terroren Norge på en brutal måte. 77 mennesker ble drept i to ulike terroraksjoner. Først eksploderte en stor bombe i regjeringskvartalet i Oslo og 8 personer ble drept. Noen få timer senere ble 69 mennesker, de fleste helt unge, skutt til døde på AUFs sommerleir på Utøya i Tyrifjorden. ik En nordmann stod bak begge terroraksjonene.
Disse to gruoppvekkende hendelsene står som et tydelig angrep på Arbeiderpartiet og den politikk og ideologi partiet står for. Men angrepet var mer enn det. Arbeiderpartiet er det største partiet som er representert i den norske regjeringen, og det er derfor delvis dekkende å kalle terroraksjonene som et angrep mot den norske staten og det norske demokratiet.
Hvordan kunne dette skje i trygge Norge, er det mange som har spurt seg. Mange kristne har undret seg over at Gud kunne tillate dette.
Bibelen gir flere svar på hvorfor det onde skjer i verden. Det viktigste svaret et at hele verden ligger i det onde. Etter at synden kom inn i verden ved Adams fall i opprør mot Guds Ord og vilje, har synden hatt en veldig innflytelse i menneskenes liv. Adam ble lurt til å gjøre opprør mot Guds vilje gjennom Satan, som først forførte Eva bort fra Guds Ord. Hun igjen maktet å føre sin mann bort fra Ordet (1 Mos 3). Satan som er Guds og menneskehetens innbitte fiende, har etter at syndefallet ble et faktum, fått en stor mulighet til å lede menneskene ut i synd, vold og kaos gjennom den gudfiendtlige naturen i mennesket. Bibelen kaller denne naturen for kjødet (Rom 8,7 ). Dersom et menneske lar seg lede av denne naturen, tilskyndet til det av Satan, er det ikke grenser for den ondskapen som et menneske kan begå. Vi fryser alle innvendig når vi tenker på at gjerningsmannen kunne likvidere barn og unge med kaldt blod på Utøya. Disse forferdelige ugjerningene kan vi bare forstå når vi får Bibelens lys over de avgrunner av satanske krefter som det menneskelige sinnet kan romme.
Hvordan skal vil tolke den grusomme terroren, som rammet oss, i lys av Bibelen? Det viktigste svaret finner vi nok i Lukas evangelium 13,1-5. Vi kan godt se på dette avsnittet som en guddommelig forklaring på det forferdelige. Vi leser at det kom noen mennesker til Jesus og fortalte ham om de galileere som Pilatus hadde drept da de skulle bære fram sine slaktoffer i tempelet. Blodet fra de drepte galileerne blandet seg med blodet fra slaktofrene. Det er tydelig at de menneskene som kom og fortalte dette til Jesus var sjokkerte over at mennesker som bar sine ofre fram for Gud i jødenes sentralhelligdom, kunne bli drept på denne måten. De hadde nok regnet med at Jesus ville komme med en kraftig fordømmelse av Pontius Pilatus, som de regnet for den ansvarlige for disse grusomme handlingene.
Til tilhørernes overraskelse kommer ikke denne fordømmelsen. Vi vet ikke grunnen til at disse galileerne hadde blitt drept. De kan ha forbrutt seg mot romersk lov, eller de kan ha vært oppviglere til tross for sin tilsynelatende gudsfrykt.
Det at Jesus får personlig melding om disse drapene, kan også ha å gjøre med at mange jøder fra Judea, regnet galileerne for å være annenklasses jøder. ”Hedningenes Galilea” er jo et uttrykk som Bibelen selv bruker (Jes 9,1).
Jesus fordømmer heller ikke galileerne. Datidens tankegang var at den som hadde syndet ble straffet. Det ser vi tydelig i fortellingen om den blindfødte i Johannes-evangeliet kapitel 9. Jesu egne disipler spør i den forbindelse: ”Rabbi, hvem har syndet, han eller hans foreldre, siden han ble født blind?” (Joh 9,2). Jesu svar skal vi merke oss: ”Verken han eller hans foreldre har syndet. Men det er skjedd for at Guds gjerninger skulle åpenbares på ham.” (Joh 9,3)
Innfor Guds åsyn er vi store syndere alle sammen. Dersom vi fikk etter det vi hadde fortjent på grunn av vår synd, hadde det vært ute med oss alle sammen.
Dersom vi vender tilbake til fortellingen i Lukas 13, ser vi videre at Jesus bruker drapene på galileerne som et utgangspunkt for å kalle folket til omvendelse. De galileerne som ble drept var på ingen måte større syndere enn andre, men vil ikke folket omvende seg, skulle de dø på samme måte.
Jesus understreker dette ytterligere ved å vise til en katastrofe som antagelig var enda større enn drapene på galileerne, siden Jesus tallfester antall drepte. Et tårn ved Siloa i Jerusalem hadde falt sammen og hele 18 mennesker ble knust av steiner fra tårnet. Jesus spør igjen om disse var større syndere enn de andre som bodde i Jerusalem. Han svarer igjen avkreftene på spørsmålet og sier at de alle vil dø på samme måte om de ikke omvender seg.
To ganger avkrefter Jesus at mennesker som rammes av terror eller ulykker er større syndere enn andre, og to ganger formaner han til omvendelse.
Jesus mener selvsagt ikke at alle som ikke omvender seg vil dø i terror eller ulykker, men Jesus vil ha fram sitt store og dypt alvorlige budskap. Det finnes nemlig noe som er mye verre enn å dø på en grusom måte. Det går nemlig an å gå fortapt. Skal den evige fortapelsen unngås, må et menneske omvende seg.
Å omvende seg betyr å snu om fra et liv i synd og vantro mot Jesus, og å vende seg til Jesus i anger, syndsbekjennelse og tro. Den som omvender seg og mottar troen på Jesus, blir født på ny ved Den Hellige Ånd, og får et nytt sinn som elsker Gud og sin neste. Det er dette Jesus kalte sine tilhørere til som vi leser om i Luka 13, og det er dette han kaller alle mennesker til i dag.
De som ble drept gjennom terroraksjonene i Oslo og Utøya var ikke større syndere enn andre nordmenn, men deres grusomme død er et kall til omvendelse for alle mennesker som lever i vantro og opprør mot Gud. Livet kan brått ta slutt. Det handler om å ha sin sak med Gud i orden i dag. Guds Ord sier: ”Derfor, som Den Hellige Ånd sier: I dag, om dere hører hans røst, da forherd ikke deres hjerter - …” (Heb 3,7-8a)
Skulle du være ufrelst og leser dette? Ta imot Jesus i dag og utsett det ikke en dag lenger. Jesus vil ta imot deg!
