Samvittighetsfrihet og fosterdrap.

Fra Bibelsk-Tro
Nr. 3 - 2012.
Av Eivind Gjerde.

I 1978 ble dagens grusomme abortlov vedtatt i Stortinget. Flere hundretusen barn i mors liv er blitt drept med bakgrunn i denne loven. Blodet fra disse barna roper til Gud på samme måte som blodet til Abel ropte til Gud fra jorden (1 Mops 4,10). Gud ser disse drapene, og han vil kreve de ansvarlige til regnskap. Det gjelder de kvinner som lot abort–legene utføre sitt skitne arbeid, de menn som presset kvinnene til abort, det helsepersonell som foretok fosterdrapene, alle som vedtok loven i sin tid og alle dem som i dag støtter den. Alle disse er skyldige og er under Guds brennende vrede. Drap på barna i mors liv er brudd på det femte budet: ”Du skal ikke slå i hjel!” (2 Mos 20,13).

Samtidig vil vi få rope ut: Det er fortsatt nåde å få ved Kristi kors. Det er nåde å få for dem som omvender seg fra sine synder og bekjenner dem i anger og tro. All synd er det mulig å få tilgivelse for selv det store mord som fosterdrap er: ”Dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han forlater oss syndene og renser oss fra all urettferdighet” (1 Joh 1,9).

Abortloven ble i sin tid kjempet gjennom av den feministiske bevegelsen, marxister, sosialister og liberalister. Det norske Arbeiderpartiet har et særlig ansvar for innføringen av denne loven. Loven ble vedtatt da de hadde regjeringsmakt med Oddvar Nordli som statsminister. I dag støtter de fleste politiske parti denne uloven. På Arbeiderpartiets hjemmeside kan vi i dag lese følgende: ”Arbeiderpartiet har en stolt tradisjon i kampen for selvbestemt abort” (arbeiderpartiet.no). Det offisielle Arbeiderpartiet er altså stolt over denne drapsloven! Bare KrF har et klart politisk og verdimessig standpunkt mot den.

I vinter ble det sendt ut et rundskriv fra Helse- og omsorgsdepartementet. I det skrivet ble det hevdet følgende: ”Fastleger kan ikke lenger av samvittighetsgrunner reservere seg mot å tilby prevensjon, henvise kvinner til abort eller lesbiske par til assistert befruktning.” Pasientenes rettigheter må ha fortrinn fremfor fastlegenes samvittighetsoverbevisning, er det blitt hevdet.

Disse ondskapsfulle kravene som vil overkjøre samvittighetene til fastlegene er en tragisk følge av den avkristningen og det gudshatet som mer og mer preger vårt land.

Dette kravet er ikke bare uttrykk for en totalitær tendens, det er totalitært. Staten har satt seg i Guds sted og gir seg ut for å være Gud. Gjør staten eller mennesket seg til Gud, blir den satanisk. Det er kravene i rundskrivet fra Helse- og omsorgsdepartementet et eksempel på. Det kan knapt tenkes noe verre overgrep mot et menneske, enn å tvinge det til å bli medskyldige i drap på det mest uskyldig av alt menneske liv, nemlig barnet i mors mage.

Ikke bare har en ugudelig stat innført den skjendige fosterdrapsloven, men nå vil den samme staten tvinge fastlegene til å bli medansvarlige i drapene. De fastlegene som for sin samvittighets skyld ikke vil godta dette, er blitt bedt om å finne seg et annet arbeid. Har du hørt maken på frekkhet og tyranni!!

Skal vi ikke lenger i Norge ha respekt for et menneskes samvittighetsoverbevisning? Skal ikke en lege få lov til å følge sin samvittighet i spørsmål som har med den grunnleggende respekten for menneskelivet å gjøre?

Mange av disse legene er kristne og har den dypeste respekt for alt menneske liv. De vil verne om menneskelivet fra unnfangelsen av og til det avsluttes ved naturlig død. Denne respekten har de lært av Gud selv. Gud har innsatt det femte budet til vern om menneskets liv. Bibelen sier at menneskelivet er hellig og ukrenkelig. Gud er livets skaper og herre. En kristen vil av hele sitt hjerte verne om livet. Det vil vi gjøre i takk og tro til Jesus Kristus. Vi vet at uten en grunnleggende og absolutt respekt for menneskelivet i alle livssituasjoner og alle livsfaser, vil det bli krenket.

Den norske stat vil presse fastlegene til å synde mot Gud, sin innerste overbevisning og mot mor og barn. Skal fastlegene bøye seg for dette kravet, vil de ødelegge sitt gudsforhold og bryte ned sin samvittighet.

Vi er kalt til å lyde Gud mer enn mennesker (Apg 4,19). I denne saken gjelder det i høyeste grad. Vi må ære, be for og vise omsorg for de fastlegene som står imot disse avskyelige forslagene fra Helse- og omsorgsdepartementet.

Samtidig er dette et rop om den alarmerende åndelige situasjonen i landet vårt. Holder Gud på å flytte lysestaken fra oss? Vil mørket fra ondskapens åndehær i himmelrommet prøve å oppsluke oss og våre barn? Skal landet som helhet fanges inn av den natt som ble avløst av dag, da ordet om Kvitekrist ble forkynt for våre fedre for over 1000 år siden? Det er all grunn til å stille disse spørsmålene!