Bryllupet i Kana.

Fra Bibelsk-Tro
Nr. 3 - 2012.
Av Eivind Gjerde.

Det er noe underlig med tallet 7. Det går igjen i hele Bibelen. I Johannes-evangeliet og Johannes Åpenbaring er det særlig vanlig.

I Johannes-evangeliet finner du sju likheter mellom Gud Fader og Guds Sønn i Joh 5,19-26, sju vitnesbyrd om Jesu guddom og sju ganger kommer Jesus med ”Jeg er” proklamasjoner: Jeg er livets brød, jeg er døren og jeg er veien og sannheten og livet osv. I tillegg finnes det sju underfortellinger. Kan dette være tilfeldig? Det tror jeg ikke! Det finnes ikke tilfeldigheter i Guds ord. Hele Guds ord er innåndet av Den Hellige Ånd: ”Hele skriften er innåndet av Gud og er nyttig til lærdom, til overbevisning, til rettledning, til opptuktelse i rettferdighet, for at Guds menneske kan være fullkomment, satt i stand til all god gjerning.”(2 Tim 3,16).

Det er blitt hevdet at 7- tallet både er:
1. Fullkommenhetens tall
2. Tallet for Guds forhold til verden. Verdens tall er som kjent 4. Guds tall er 3.

Som nevnt er det sju underfortellinger i Johannes-evangeliet. Jesus gjorde mange flere tegn enn disse sju. Det står det helt tydelig i Johannes-evangeliet, men det er bare sju fortellinger om disse tegnene.

Ulike typer under
De ulike underfortellingene i Det Nye Testamentet kan grupperes i tre grupper. Disse er:
1. Helbredelse av syke.
2. Demonutdrivelser.
3. Naturunder

I Johannes-evangeliet møter vi ingen fortelling om demonutdrivelse, men fire helbredelsesunder og tre naturunder.

Den første underfortelling
Vi vil i denne betraktningen stoppe for den første underfortellingen i Johannes-evangeliet. Den finnes i kapitel 2. Vi leser der om det underet Jesus gjorde i et bryllup i byen Kana. Det blir uttrykkelig sagt at dette var det første tegnet Jesus gjorde og åpenbarte sin herlighet.

Mange tanker kan komme til deg i forbindelse med denne første underfortellingen. Hvorfor skjedde dette i et nystiftet hjem? Hvorfor er akkurat Jesu første tegn knyttet til en av de største gledesfestene som vi mennesker kan ha på jorden? Kanskje den største festen, menneskelig talt.

Vi kan videre spørre: Hvorfor er utrykket – Jesu herlighet så sterkt fremme i denne teksten?

Johannes har etter sine ord i Joh 20,30 nøye valgt ut de underfortellingene som han har med i sitt evangelium: ”Også mange andre tegn gjorde Jesus for disiplenes øyne, tegn som det ikke er skrevet om i denne boken. Men disse er skrevet for at dere skal tro at Jesus er Messias, Guds Sønn, og for at dere ved troen skal ha liv i hans navn.”

Hensikten med Jesu under er todelt
1. For det første er de et tegn
2. For det andre skal de skape tro på Jesus

Vi skal merke oss dette uttrykket ”tegn” som teksten bruker. Det greske ordet for tegn er semeia. Tegnet er et under i den forstand at det skal vise til en virkelighet utenfor for seg selv. I gresk tradisjon skulle tegnet bevitne en sannhet uten direkte å bevise den. Tegnet ble et jordisk vitnesbyrd om en guddommelig sannhet (Hans Kvalbein).

I evangeliene er det mye tale om endetidstegn. Dette er tegn som varsler Jesu andre komme til verden og opprettelsen av det fullkomne Guds rike. (Mat 24,3 og 30).

I denne sammenhengen må vi forstå dette første tegnet i Johannes-evangeliet. Tegnet foregriper fullendelsen ved Jesu komme. Jesus sa selv at Guds rike var kommet nær ved ham, Mark 1,15: ”Han sa: Tiden er fullkommet, og Guds rike er kommet nær. Omvend dere og tro på evangeliet.”

Jesu under setter menneskene på valg, til tro eller vantro. Det ser vi i Matteus 12. Bakgrunnen er her at Jesus helbreder en blind og stum som var besatt av en demon.

Fariseerne sier at det er ved de onde ånders fyrste, altså Satan, at Jesus drev ut de onde ånder. Jesus svarer på denne kritikken med disse ordene: ”Men er det ved Guds Ånd jeg driver ut de onde ånder, da er jo Guds rike kommet til dere. Eller hvordan kan noen gå inn i den sterkes hus og røve hans eiendeler, om han ikke først har bundet den sterke? Da først kan han plyndre hans hus. Den som ikke er med meg, er mot meg, og den som ikke samler med meg, han sprer.” Mat 12,28-30.

Vi vender oss til fortellingen om vinunderet i Kana. Teksten innledes med uttrykket ”den tredje dag”.

Den tredje dagen
Uttrykket ”den tredje dagen” viser til at det var tre dager siden Jesu samtale med Natanael i Johannes kapitel 1. Jesus kalte sine første disipler. En av disse var Natanael. Det var han som spurte: ”Kan det komme noe godt fra Nasaret?” Jesus sier straks etterpå om ham: ”Se, det er en ekte israelitt, en som det ikke er svik i”. Jesus viser Natanael at han er allvitende, men lover ham da å vise ham større ting enn det han allerede har opplevd (Joh 1,51). Det kom også til å skje, blant annet her i Kana.

Maria, Jesu mor var antagelig innbudt til bryllupet først, og senere var Jesus med sine nyvalgte disipler blitt bedt. Et bryllup hos jødene varte gjerne en uke (jfr 1 Mos 29,28).

Men hvorfor understreker Johannes så nøye at det var bryllupets tredje dag? Tanken går raskt til Jesu oppstandelsesdag. Jesus oppstod den tredje dagen! Jesu oppstandelse var jo den avgjørende åpenbaringen av Jesu herlighet! Det er altså i denne underfortellingen en dyp sammenheng mellom Jesu åpenbaring av sin herlighet under hans jordeliv og hans oppstandelse. Men hva er herlighet? Det skal vi svar på avslutningsvis.

Mangel på vin
En pinlig situasjon oppstår. Det er mangel på vin. De mange nye gjester gjorde vel sitt til at det ble mangel på vinen. Maria gjør sin sønn oppmerksom på dette, og Jesu svar kan fortone seg veldig avvisende for oss: ”Kvinne, hva vil du meg”? (v.4) Jesus svarer slik fordi han ikke vil ha noen jordisk innblanding i sin himmelske kallsgjerning. Jesus lar ikke familiære bånd binde seg på noen måte. Marias reaksjon på Jesu svar viser at hun må ha forstått hva han har ment.

Det var jo slettes ikke alltid at verken Maria eller Jesu kjødelige brødre forstod hvem Jesus var, og de ville ved et tilfelle hindre ham i sitt kall. Vi kan lese om det i alle evangeliene unntatt Johannes. I Mark 3 leser vi følgende: ”Da hans nærmeste hørte dette, drog de av sted for å ta hånd om ham, for de sa: Han er helt fra seg” (v.21). Motstand og mistolking fra sine nærmeste!

Jesus sier at hans time enda ikke var kommet. Hva mener han med det? Var det ikke tid for å gjøre et under nå? Ellers i Johannes-evangeliet taler Jesus om sin time i forbindelse med sin lidelse, død og oppstandelse (7,30;13,1;17,1).

I innledningen til sin yppersteprestelige bønn i Joh 17, ber Jesus: ”Dette talte Jesus, og han løftet sine øyne mot himmelen og sa: Far, timen er kommet. Herliggjør din Sønn, for at din Sønn kan herliggjøre deg.” (v.1)

Jesus måtte vente i bryllupet på sin ”time” fordi han skulle åpenbare noe av den herlighet som ble åpenbart ved hans død og oppstandelse for oss!

Den nye pakt avløser den gamle
Jesus ber om at de vannkar som stod der skulle fylles med vann. Jødene brukte slike vannkar til håndvask og annen kroppsvask i forbindelse med sine renselsesskikker (Mark 7,3): ”Fariseerne og alle jødene spiser nemlig ikke før de har vasket hendene med en håndfull vann. Slik holder de ved de gamles forskrifter”.

I Loven var det ikke noe krav om å vaske hendene for andre enn prestene (2 M 30,17ff), men de lærde hadde utvidet dette til å gjelde alt folket. Et fromt påfunn, men uten grunnlag i Skriften. Slik fantes det mye av i jødedommen dessverre. En rekke menneskebud ble lagt til Guds bud, og så ble man opphengt i å holde de ytre forskriftene. Menneskets falne, men religiøse natur, vil gjerne være from på sin måte. De gamles forskrifter viser til den såkalte muntlige loven som de lærde ble gitt Moses på Sinai i tillegg til den skriftelige. Den ble først skrevet ned i slutten av 100-tallet e. Kristus og fikk navnet Misjna.

Vannkarene var av stein og rommet 80-120 liter. Den store mengde vin ble sikkert mer enn nok til bryllupet og samtidig en gave til brudefolket.

Det kan ligge en symbolsk mening under her. Vannkarene som representerer jødedommen og dens seremonier og renselsesforskrifter skal nå avløses av den nye pakt. Heb 8,6 sier: ”Men nå har Kristus fått en så mye bedre prestetjeneste, likesom han også er mellommann for en bedre pakt, som er lovfestet på bedre løfter.” Tre ganger er uttrykket ”bedre” brukt!

I den nye pakt ”gjelder bare tro, virksom i kjærlighet” (Gal 5,6). I den nye pakts tid er vi kalt til å tro på Jesus og vandre i et liv i ferdiglagte gjerninger fylt av Åndens frukt.

Den gode vinen
Kjøkemesteren var en slags kjøkkensjef og munnskjenk. Han skulle alltid først smake på alt som ble servert. Han finner fort ut at den nye vinen er bedre enn den som tidligere var servert i bryllupet.

Vinunderet blir en demonstrasjon av det som skjer der hvor Jesus slippes til med sin undergjørende kraft. ”Det gamle er forbi, se, alt er blitt nytt”( 2 Kor 5,17). Den gode vinen, eller den nye vinen sees på som den nye pakt.

Johannes kommenterer det som har skjedd i bryllupet som et tegn der Jesus åpenbarte sin herlighet. Tegnet var mer enn at vann ble til vin. Tegnet peker på at Guds rike er nær. Oppfyllelsen av frelsesløftene i GT har fått sin begynnelse! Den nye pakt som er større og herligere enn den gamle pakt, begynner å bli virkeliggjort. Den gode vinens tid er i ferd med å virkeliggjøres.

Hva kan vi lære av Jesu første underfortelling?
1. Jesus gjør under
Et under er handling som umiddelbart sprenger rammen for det som vi vil kalle naturlig, eller i overensstemmelse med naturlovene. Naturlovene settes et øyeblikk ut av kraft, for deretter å innsettes igjen. Et under viser at undergjøreren må ha en kraft som ikke noe menneske er i besittelse av. Denne kraften hadde Jesus.

Vi skal merke oss at evangeliene meget sjelden benytter ordet ”under” (gresk: teras) for disse Jesu gjerninger, men de taler i stedet om kraftgjerninger (gresk: dynamis), eller om tegn (gresk: semeia). Denne måten å betegne under på, henger åpenbart sammen med
forestillingen om hvem Jesus var. Tegnene var uttrykk for den makt som Jesus hadde mottatt fra Gud, og at han var Gud!

2. Underne viser at Guds rikes krefter var i virksomhet
I følge evangeliene tok Jesus seg av de syke og besatte han møtte på sin vandring. Han hadde medynk med folket og ville hjelpe dem. Jesu ømme sinnelag for de nødlidende kommer tydelig til uttrykk da han vekker enken i Nain sin sønn til livet igjen (Luk 7,11-17). Samtidig har Jesus måttet gå forbi mange syke på sine vandringer, ettersom de syke samlet seg i store grupper ved de store hovedveiene og de større byene. Ved dammen Betesda lå det alltid ”mange syke, blinde, halte og vanføre” (Joh 5,2), men bare en ble tatt hånd om.

Den viktigste hensikten bak helbredelsene av de syke var at Jesus gjennom dette forkynte at Guds rikes krefter var i virksomhet.

Det var mye nød i Israel på Jesu tid, men Jesus var ikke kommet for å fjerne den. Underne viser i et glimt hvordan det skal være i det fullkomne Guds rike. Der skal det ikke være noen sykdom, død eller lidelse. Jesus var kommet til verden for et større mål. Han skulle ved sin lidelse, død og oppstandelse gjøre det mulig for alle å komme til Guds rike.

Underberetningene skal forkynne eller undervise om Guds rike. Det er deres dype hensikt. Dette fremgår tydelig av den sammenfatning av Jesu virksomhet som Matteus gjør i 4,23: ”Jesus drog omkring i hele Galilea. Han lærte i synagoger, forkynte evangeliet om riket og helbredet alle slags sykdommer og plager blant folket.” Her er tre greske verb oversatt med ”underviste”, ”forkynte” og ”helbredet”. Dette markerer tre forskjellige måter å proklamere Guds rike på og undervise om tilstanden i det.

3. Underne viste at Jesus var den lovede Messias
Underfortellingene har en profetisk karakter. Det ser vi tydelig gjennom at Jesu gjerninger blir sett på som oppfyllelsen av de gammeltestamentlige profetier: ”Er du den som skal komme, eller skal vi vente en annen? Og Jesus svarte dem og sa til dem: Gå og fortell Johannes hva dere hører og ser: Blinde ser og lamme går omkring, spedalske blir renset og døve hører, døde står opp og evangeliet forkynnes for fattige. Og salig er den som ikke tar anstøt av meg.” (Mat 11,3-6).

I den kommende Messias-tiden skal menneske bli fridd fra alt ondt: ”På den dag skal de døve høre bokens ord. Ut fra mulm og mørke skal de blindes øyne se. De saktmodige skal igjen glede seg i Herren, og de fattige blant menneskene skal fryde seg i Israels Hellige" (Jes 29,18-19).

Selv om Jesus gjorde mange tegn og under, så var Jesus i sin egen person det store tegnet. Tegnene viste at han var Messias. Jesus sa også ved enkelte anledninger bent frem at han var Messias. Kvinnen ved Sykars brønn i Joh 4 fikk høre det (v.26).

4. Underne peker frem mot den underfulle tidsalder
Den gode vinen, overfloden, festmåltidet og bryllupsfesten er kjente bilder på endetidens store gledesfest i Guds rike: ”Herren, hærskarenes Gud, skal på dette fjell gjøre et gjestebud for alle folk, et gjestebud med fete retter, et gjestebud med gammel vin – med fete, margfulle retter og med klaret, gammel vin” (Jes 25,6). ”Mange skal komme fra øst og vest og sitte til bords med Abraham, Isak og Jakob i Guds rike” (Mat 8,11).

Et bryllup mellom en mann og en kvinne som elsker hverandre og har lovet hverandre troskap livet ut, er vel den største gledesfesten på jorden. Et bryllup er en fest for kjærligheten mellom mann og kvinne, trofastheten, gleden og livet. Samtidig peker bryllupet mot tilstanden i det fullkomne Guds rike. I Bibelens siste bok og kronen på Guds mektige åpenbaring, sies det: "Og han sier til meg: Skriv: Salige er de som er innbudt til Lammets bryllupsmåltid!” (Joh Åp 19,8)

5. Underet virket tro på Jesus
Disiplene fikk en anelse av hvem Jesus var gjennom underet i Kana. Men de skulle få se mer. Troens fulle visshet fikk de ikke før etter Jesu oppstandelse. Men troen ble rettet på Jesus, og det er alltid den frelsende tro. Teksten sier klart av disiplene trodde på ham (v.11).

6. Jesu herlighet
Herlighet er et uttrykk for summen av alle egenskapene som Jesus har som sann Gud. I tillegg er Jesus menneske uten synd. Jesu herlighet er et utrykk for hans guddommelighet.

Jesus viser gjennom underet i Kana at han er Gud. Han har makt over alle naturlige ting. Han har samme skapermakt som sin Far. Bare ved sitt ord og sin vilje kunne han forvandle vann til vin. Den samme guddommelige herligheten viste Jesus den tredje dagen i påsken da han stod opp fra de døde og beviste at Han var Gud (Rom 1,4).

Derfor kunne apostelen mange år sener skrive i sitt evangelium: ”Og Ordet ble kjød og tok bolig iblant oss. Og vi så hans herlighet, en herlighet som den en enbåren Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet.”(Joh 1,14)

7. Jesus og hjemmet
Det første underet skjedde i et nystiftet hjem. Det må vi merke oss. Jesu frelsende og bevarende krefter vil være tilstedet i det hjem som bygges på Guds ord, og som vil la Jesus være Herre og Frelser i huset. Jesus vil gjøre under hos deg. Om din husstand består av deg alene, eller av deg og din ektefelle med barn, så vil Jesus være der. Han er der og han er underets Gud.

Vi av oss som er foreldre ønsker mest av alt på jord at våre barn skal bli frelst og komme til himmelen. Husk da på at Jesus vil gjøre under med dem. Det må vi ikke glemme. Det er underet i Kana en fantastisk løftefull anskuelsesundervisning om.